Og jeg skjønte at den lange ventetiden var over; jeg var dypt forelsket
Viewing entries by
Haakon Thue Lie
Far døde. Det kom som et sjokk. Jeg hadde ikke sett ham på mange år, likevel; far bare var; et eiketre, en uløst gåte.
Han satte seg på den ledige stolen med en selvfølgelighet jeg måtte beundre. Han var pen, kanskje det var sånn pene menn opptrådte, hva visste vel jeg. Taus, var han også, og tankefull.
- Hva tenker du? spurte jeg etter at stillheten hans begynte å plage meg.
- Jeg tenker på trær, svarte han.
- Hvilket tre er favoritten din, da? lurte jeg på, noe måtte jeg si.
- Før var det oliventrær, men nå fordrar jeg dem ikke.
Jeg oppdaget at huden rundt øynene var skjør, at kinnene under det ukesgamle skjegget var vant til all slags vær, at øynene var blanke og hadde samme farge som sommergresset etter et regnskyll.
- Da har du valgt feil stol, sa jeg og reiste meg.
Jeg måtte til Dublin for å treffe mange sjiraffer. Jeg tror jeg telte ti stykker. Her er noen bilder